Selvskading - min historie.

Jeg husker fortsatt frste gang jeg skadet meg - som elleve ring, p rommet mitt. Jeg var s frustrert, s lei meg og visste ikke helt hva jeg skulle gjre. Ting var vanskelig, og barnevernet var i bildet, noe jeg syntes var helt grusomt. Jeg knuste et bilde, og rispet opp armen min med glasset. Den rusen, den flelsen av og flytte smerten. Det var s godt.. Jeg fortsatte smtt med dette de neste rene, nr det ble for mye for meg, men visste nok ikke at dette skulle bli et s stort problem som det senere viste seg bli..

Jeg flyttet i fosterhjem i 2006, og selvskadingen begynte for allvor. Fosterfamilien min var ikke som jeg hadde trodd - tvert i mot. De var kalde, og hakket ned p alt jeg gjorde eller sa. Jeg var ikke god nok. Kuttene ble dypere, og det ble etterhvert den eneste mten jeg klarte og f ut flelser p. Jeg klarte ikke grte, jeg klarte ikke skrike - men flytte smerten til det ytre, det klarte jeg. Etter noen r i fosterhjem flyttet jeg til en instutisjon. Selvskadingen fortsatte, men ikke s ofte i form av kutte meg p armer eller ben - men i form av illegale rusmidler, alkohol, sling i veggen med bde hode og hender. Jeg flte meg faktisk flink - som ikke kuttet meg lenger, fordi jeg flte ikke at narkotika, alkohol eller sling i vegger var selvskading, men det var det - p en annen mte. Knokene p hyre hnden min er delagte. De er knust, p grunn av sling i veggen.

Etter en god stund flyttet jeg til en annen instutisjon, der jeg sluttet og ruse meg. Jeg gikk tilbake til kutte meg igjen, denne gangen enda dypere og oftere. Det ga meg en slags rus. Det ga meg en slags avhengihet. Jeg klarte ikke tanken p ikke f skadet meg igjen. Jeg ville, jeg skulle.. Jeg mtte. Rusen hadde ogs gitt meg relativt sterke psykiske plager, som sosial angst og depresjon - og p grunn av det var jeg ofte inn og ut av psykistriske sykehus fra jeg var 16 r. Jeg sluttet skade meg for 2 r siden, men har hatt noen tilbakefall.

En liten ting jeg virkelig nsker at de som er fle til slenge med leppa angende selvksading skal vite - det er ikke for oppmerksomhet, det er ikke fordi vi synes det er gy. Det er noe innvendig, som gjr s vondt at en ikke klarer sette ord p det, og ikke klarer f utlp for flelsene - at og kutte seg i armen, brenne seg eller sl hodet i veggen s hardt at en besvimer er den eneste mten og f det vekk - bare for en liten stund.. S,vr s snill - tenk fr dere snakker. Det er s mange som sliter med det, selvom dere kanskje ikke ser det.


//Foto - Privat.

Har du en historie du vil dele angende selvskading? Jeg starter med leserhistorier her p bloggen. Send mail til marita-christine@live.no merket LESERHISTORIE.

5 kommentarer

Nina

22.02.2014 kl.14:25

oi! Sterkt lese... vett hvordan det er bde selvskade og bo i fosterhjem.

Hper det gr bedre med deg n!

Marita Eliassen

22.02.2014 kl.14:39

Nina: Tusen takk :) Jeg har det fint n :D

Nina

22.02.2014 kl.14:49

Det er bra!

Synes du er flink som er s pen om det, og blogger om det :-)

Marita Eliassen

22.02.2014 kl.17:15

Nina: Takk. Det hjelper for meg personlig og skrive om erfaringer i forhold til selvskading og andre ting, og kanskje det kan hjelpe andre i samme situasjon og! :)

Marte

23.02.2014 kl.02:33

Tff du! beundrer deg :) det er s utrolig koselig bli kjent med deg, godt ha noen dele dagene med p avdelinga.

Klem <3

Marita Eliassen

23.02.2014 kl.15:48

Marte: <3 Takk! Ja, det er fantastisk godt ha noen dele de lange dagene med her. <3

Skriv en ny kommentar

Marita Eliassen

Marita Eliassen

20, Hurum



Hei. Mitt navn er Marita, 20 r fra Hurum. Kommer til og blogge om erfaringer fra barnevern, psykiatri og mitt mte med rus. Setter pris p konstruktive tilbakemeldinger. Flg gjerne fotobloggen min ogs: www.maritachristine93.com

Kategorier

Arkiv

hits