februar 2014

Psykiatrisk innleggelse

" Hvorfor gidder du vre lagt inn? " er et sprsml jeg har ftt av noen uvitende mennesker. Hvorfor jeg gidder? Hva er det for et sprsml? Det handler ikke om gidde - det handler om trenge det. Jeg trenger det for og klare hverdagen min utenfor sykehuset. Denne gangen er jeg planlagt innlagt p en utredningsseksjon for unge. Jeg har ventet p denne sjansen utrolig lenge - og med over hundre akutte innleggelser bak meg skal det vre godt f en forklaring p hvorfor ting er som de er, og deretter f ritkig hjelp i forhold til hva jeg sliter med.

Hvorfor gidder jeg.. Det var ingen som spurte meg om dette nr jeg l innlagt p intensivavdelingen p Drammen sykehus med motgift i bde hender og ftter etter en overdose som kunne gjort slutt p livet mitt - da lurte ingen p hvorfor jeg ble lagt inn p psykiatrisk. Da var det liksom normalt, men jeg tenker at det er bedre ta i mot den hjelpen jeg kan f FR ting gr s langt som det gjorde den gangen. Og det har jeg gjort n. Akkurat n gr ting helt greit og det gjr at jeg har lettere for ta i mot hjelp. Nr jeg har det veldig vanskelig, fr jeg det ofte for meg at jeg ikke har behov for hjelp, og da er det umulig og hjelpe meg. Det gr ikke hjelpe en person som ikke nsker det i det hele tatt.

Jeg har fra fr av diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse - ogs kjent som borderline personality dissorder.

Den impulsive typen kjennetegnes ofte med tendenser til handle impulsivt uten hensyn til konsekvenser bde i forhold til vold, rus og - tro det eller ei, shopping. Kranglete oppfrsel nr impulsive handlinger blir kritisert, lav terskel for sinneutbrudd og vold og ustabilt og lunefult humr. Borderline typen kjennetegnes derimot med forstyrrelser rundt selvbilde, ml og indre verdier, overdreven innsats for ikke bli forlatt, tilbakevendene trusler eller handlinger angende selvskading og en kronisk flelse av tomhet.

Jeg har tydelighvis en kryssning av disse to, og kjenner meg igjen i mye. Impulsive handlinger i forhold til blant annet sex, rus og vold har skapt problemer for meg tidligere, og jeg sitter n med over hundre tusen kroner i inkasso pgrunn av nettshopping av forskjellig slag. Jeg kan lett bli kranglete hvis noen kritiserer mine valg, og jeg har en lavere terskel for sinneutbrudd og voldshandlinger enn mange andre. Jeg har veldig lavt selvbilde, og fler at jeg er verdt lite - er redd for bli forlatt og har drevet med selvskading i veldig mange r.

Sprsmlet er bare - er dette kun slik jeg er? Har legen satt feil diagnose? Det finner jeg ut under mitt opphold her p Utredning for unge ved Lier psykiatriske sykehus. Jeg er for frste gang virkelig pen for ta i mot hjelp, og fr bli frisk nok til komme meg ut i fast jobb og begynne leve. Bildet under viser forresten den fine utsikten fra rommet mitt her p sykehuset.


// Foto - privat.

Har du en historie du vil dele angende psykiatriske innleggelser?Jeg starter med leserhistorier her p bloggen.Send mail til marita-christine@live.no merket LESERHISTORIE.

Selvskading - min historie.

Jeg husker fortsatt frste gang jeg skadet meg - som elleve ring, p rommet mitt. Jeg var s frustrert, s lei meg og visste ikke helt hva jeg skulle gjre. Ting var vanskelig, og barnevernet var i bildet, noe jeg syntes var helt grusomt. Jeg knuste et bilde, og rispet opp armen min med glasset. Den rusen, den flelsen av og flytte smerten. Det var s godt.. Jeg fortsatte smtt med dette de neste rene, nr det ble for mye for meg, men visste nok ikke at dette skulle bli et s stort problem som det senere viste seg bli..

Jeg flyttet i fosterhjem i 2006, og selvskadingen begynte for allvor. Fosterfamilien min var ikke som jeg hadde trodd - tvert i mot. De var kalde, og hakket ned p alt jeg gjorde eller sa. Jeg var ikke god nok. Kuttene ble dypere, og det ble etterhvert den eneste mten jeg klarte og f ut flelser p. Jeg klarte ikke grte, jeg klarte ikke skrike - men flytte smerten til det ytre, det klarte jeg. Etter noen r i fosterhjem flyttet jeg til en instutisjon. Selvskadingen fortsatte, men ikke s ofte i form av kutte meg p armer eller ben - men i form av illegale rusmidler, alkohol, sling i veggen med bde hode og hender. Jeg flte meg faktisk flink - som ikke kuttet meg lenger, fordi jeg flte ikke at narkotika, alkohol eller sling i vegger var selvskading, men det var det - p en annen mte. Knokene p hyre hnden min er delagte. De er knust, p grunn av sling i veggen.

Etter en god stund flyttet jeg til en annen instutisjon, der jeg sluttet og ruse meg. Jeg gikk tilbake til kutte meg igjen, denne gangen enda dypere og oftere. Det ga meg en slags rus. Det ga meg en slags avhengihet. Jeg klarte ikke tanken p ikke f skadet meg igjen. Jeg ville, jeg skulle.. Jeg mtte. Rusen hadde ogs gitt meg relativt sterke psykiske plager, som sosial angst og depresjon - og p grunn av det var jeg ofte inn og ut av psykistriske sykehus fra jeg var 16 r. Jeg sluttet skade meg for 2 r siden, men har hatt noen tilbakefall.

En liten ting jeg virkelig nsker at de som er fle til slenge med leppa angende selvksading skal vite - det er ikke for oppmerksomhet, det er ikke fordi vi synes det er gy. Det er noe innvendig, som gjr s vondt at en ikke klarer sette ord p det, og ikke klarer f utlp for flelsene - at og kutte seg i armen, brenne seg eller sl hodet i veggen s hardt at en besvimer er den eneste mten og f det vekk - bare for en liten stund.. S,vr s snill - tenk fr dere snakker. Det er s mange som sliter med det, selvom dere kanskje ikke ser det.


//Foto - Privat.

Har du en historie du vil dele angende selvskading? Jeg starter med leserhistorier her p bloggen. Send mail til marita-christine@live.no merket LESERHISTORIE.

Om bloggen

Hei. Mitt navn er Marita Christine. Jeg fyller 21 r i slutten av Mai, og bor for tiden p Tofte i Hurum.

P denne bloggen vil det komme litt forskjellig, men hovedsakelig blir det erfaringer jeg selv har fra blant annet barnevern, rusmisbruk og psykiatrien + andre temaer som opptar meg, og betyr mye for meg. Jeg fler det kommer til bli veldig annerledes enn en typisk blogg i disse dager, hvor det meste handler om fine klr, masse penger og sminke. Det er rett og slett ikke meg og blogge om slike ting.

Mitt ml med bloggen er kunne hjelpe andre som er i de situasjonene jeg skriver om, eller kan relatere seg til det p en eller annen mte, og ta lrdom av hva jeg skriver. N som jeg har blitt voksen, og sluttet og ruse meg for eksempel kan jeg skrive om det p en mte bde unge og eldre vil forst, uten at det blir for mye "pep talk." Jeg kan skrive om bde de gode og de vonde opplevelsene med ting, for som regel er det alltid to sider.

Om det er noe du lurer p, vil jeg gjerne prve svare. Send en mail til marita-christine@live.no merket BLOGG.

P fritiden min tar jeg mye bilder, og har derfor opprettet en fotoblogg som du finner HER, om du er intressert.

Marita Eliassen

Marita Eliassen

20, Hurum



Hei. Mitt navn er Marita, 20 r fra Hurum. Kommer til og blogge om erfaringer fra barnevern, psykiatri og mitt mte med rus. Setter pris p konstruktive tilbakemeldinger. Flg gjerne fotobloggen min ogs: www.maritachristine93.com

Kategorier

Arkiv

hits